I tidsrommet mellom 1700- tallet og første halvdel av 1800- tallet var det klassisismen og romantikken som herjet. Begge tidene representerte kunst, kultur, arkitektur og litteratur, men det var store forskjeller mellom dem. Klassisismen hadde veldig klare regler på hvordan språket skulle være i motsetning til romantikken som hadde lite regler.

Klassisismen var tidsrommet mellom 1680 og 1780, det som var sentralt her var troen på fornuft. Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og med stor hjelp av filosofen Aristoteles fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. På denne måten kom de fram til disse tre enhetene i dramatisk diktning: Det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det ville si at teksten skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie. Stykket skulle ikke bre seg over mer enn én dag, pluss at det skulle utspille seg på ett og samme sted.
Romantikken befant seg i perioden fra slutten av 1700- tallet til midten av 1800- tallet. I romantikken var den mest sentrale sjangeren lyrikk, og det ble brukt veldig mange forskjellige symboler, bilder og andre poetiske virkemidler. Det ble egentlig ikke satt noen grense mellom diktning religion og filosofi. I denne perioden oppsto det interesser for nasjonale tradisjoner som for eksempel folkediktning.
På bildet ser du Jean- Jacques Rousseau, en opplysningsfilosof som var en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken
http://snl.no/Aristoteles
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar