Logg 1: Dexter

Amerikansk TV drama

Logg: 11.05.12

Jeg og Trygve kom fram til å velge serien ”Dexter” som er en krimserie. Vi skulle videre finne fram til en problemstilling og selv finne ut hvordan oppgaven skulle gjennomføres. Problemstillingen vi har valgt er om introen i filmen og om hvordan hovedpersonen oppfører seg.

Den reformatoriske og den revolusjonære språklinjen

Viktige trekk ved den reformatoriske språklinjen:

- Blir også kalt fornorskningslinjen

- Planen var å gradvis trekke norske ord og uttrykk inn i det danske språket

- Gjøre om det danske språket til norsk for å få et eget skriftspråk.

- Denne typen språklinje endte til slutt opp som bokmål.

- Viktige personer her var Knud Knudsen (t.h)

Viktige trekk ved den revolusjonære språklinjen:

- Blir også kalt målreisningen

- Her prøvde de å ta utgangspunkt i å bruke dialekter fra landet og det norrøne språket til å lage et nytt skriftspråk. 

- Denne språklinjen blir kalt revolusjonær fordi dette språket brøt med det danske skriftspråket.

- Språklinjen endte til slutt opp som nynorsk.

- En av de viktigste personene i denne perioden er Ivar Aasen (t.v)

Kilder: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen

http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen

Ordsky 1800-1870

1800-1850



 1850-1870

Aktantmodell

Aktantmodellen er en analysemodell for tolkning av eventyr og andre litterære tekster. Modellen ble kjent gjennom den fransk-litauiske litteraturforfatteren Algirdas Greimas.

Vi fikk i oppgave å analysere et eventyr, og da valgte jeg å ta utgangspunkt i eventyret "Prinsessa som ingen kunne målbinde".
Hovedpersonen, Espen Askeladd, er subjektet i dette eventyret. Subjektets mål kalles objekt, som i dette tilfellet må være prinsessen. Hans mål er å målbinde prinsessen og vinne halve kongeriket. Linjen som går mellom subjekt og objekt kalles dermed prosjektakse. Hvis vi ser nærmere på konfliktaksen ser vi at subjektet har hjelpere og motstandere. I dette eventyret er hjelperne alle gjenstandene han finner på veien til prinsessen som han kunne bruke for å målbinde henne. Motstanderen er brødrene som også skal prøve å målbinde prinsessen, og i tillegg prinsessen selv som ikke vil la seg målbinde. Så beveger vi oss oppover til kommunikasjonsaksen. Her kan vi godt se at avsenderen som har i oppgave å sende objektet til subjektet er kongen. Mottakeren er den personen som til slutt får objektet, som i dette tilfellet er Espen Askeladd som målbinder prinsessa og får halve kongeriket.


Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Aktantmodellen
http://snl.no/aktantmodell

Klassisismen VS. Romantikken

I tidsrommet mellom 1700- tallet og første halvdel av 1800- tallet var det klassisismen og romantikken som herjet. Begge tidene representerte kunst, kultur, arkitektur og litteratur, men det var store forskjeller mellom dem. Klassisismen hadde veldig klare regler på hvordan språket skulle være i motsetning til romantikken som hadde lite regler.

Klassisismen var tidsrommet mellom 1680 og 1780, det som var sentralt her var troen på fornuft. Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og med stor hjelp av filosofen Aristoteles fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. På denne måten kom de fram til disse tre enhetene i dramatisk diktning: Det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det ville si at teksten skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie. Stykket skulle ikke bre seg over mer enn én dag, pluss at det skulle utspille seg på ett og samme sted.

Romantikken befant seg i perioden fra slutten av 1700- tallet til midten av 1800- tallet. I romantikken var den mest sentrale sjangeren lyrikk, og det ble brukt veldig mange forskjellige symboler, bilder og andre poetiske virkemidler. Det ble egentlig ikke satt noen grense mellom diktning religion og filosofi. I denne perioden oppsto det interesser for nasjonale tradisjoner som for eksempel folkediktning.

På bildet ser du Jean- Jacques Rousseau, en opplysningsfilosof som var en av de store inspirasjonskilder for europeisk romantikk.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken
http://snl.no/Aristoteles

Engelske ord i det norske språket

En del engelske ord er gjennom tidene blitt tatt inn i det norske språket og gjort om til norske. Vi har ord som hasj, finisj, ransj, disse har fått en norsk skrivemåte med s-j lyd. Ord som for eksempel cash, dash, flash, smach har blitt beholdt slik de skrives på engelsk og ikke blir gjort om til norsk sj-lyd. Mange engelske ord kan vi tilpasse til norsk uten noen særlig problemer. 

Det trenger ikke å være negativt at engelske ord kommer inn i det norske språket. På en måte er det jo en berikelse for språket vårt. Mange nordmenns språk er i dag sterkt preget av engelsk, både muntlig og skriftlig. Mange ungdommer synes det er kult å blande norsk og engelsk sammen som for eksempel. «Det var en random fyr som kom bort til meg».

Jeg mener at det er en god ting at engelske ord trenger seg inn i det norske språket. Da vill vi få større ordforråd, og bedre forståelse av det engelske språket. Jeg er ganske sikker på at det norske språket kommer til å forsvinne en dag, men det er helt umulig å si når. Dette er en god ting fordi om flere land snakket det samme språket ville vi lettere kommunisere med hverandre.



Kilder:

http://www.daria.no/skole/?tekst=12248
http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Raad/Norsk-for-engelsk/Avloeserord/ 

Klassisismen

Klassisismen, også kalt nyklassisismen, er en betegnelse av perioden i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet. Denne betegnelsen befinner seg hovedsakelig i opplysningstiden, men strekker seg også fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.

Troen på fornuften er veldig sentralt i klassisismen. Handelen blomstret på 1700-tallet, og dette førte en økonomisk oppgang i flere europeiske land. I denne perioden vokste det fram en ny samfunnsklasse som de kalte handelsborgerskapet. Det var her tradisjoner som teselskaper vokste fram. Handelsborgerskapet ble raskt en maktfaktor i samfunnet. Det var nå folket startet å rette kritikk mot stat og kirke. Filosofene mente nå at alle kunne tro og mene hva de selv ville.